Foredragsholdere og bidragsytere jubileumsdagen 22. august 2019

Kari Veiteberg, biskop i Oslo

Kari Veiteberg er født i 1961 og oppvokst på Stord. Hun er gift med Rolv Nøtvik Jakobsen. De har to barn. 
Veiteberg er utdannet cand. theol. fra Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1988, og hun tok eksamen på Det praktisk-teologiske seminar i Oslo i 1989.
I 2006 ble hun dr. theol  med avhandlingen «Kunsten å framføre gudstenester. Dåp i Den norske kyrkja». Hun har også mellomfag i teatervitenskap fra Institutt for musikk og teater ved Universitetet i Oslo.
Hun har jobbet som prest i Oslo, Tempe prestegjeld, Trondheim (kapellan), Emmaus, Gildeskål, Kirkens Bymisjon Bergen og siden 2014 i Tøyen kirke i Oslo.

Elin Sverdrup-Thygeson

“I do care”  = Det gjelder å bry seg!  Mitt personlige slagord laget for Rettferdighetspartiet.

Født 12.09.1934 i Oslo, som eldst av fire. Min sønn Sturla ble født våren 1959 og døde i 2003 av kreft på Dikemark etter å ha vært innlagt i psykiatrien mesteparten av sitt voksne liv. 

30 år gammel, ble jeg tvangsinnlagt av egne foreldre på Dikemark, der jeg tilbrakte 9 måneder, før skolejobb ytterst i Lofoten tilfredsstilte deres krav. Sønnen min var da ca 6 år.  Han visste ingenting om hvor jeg var, og fulgte heller ikke med meg nordover, dessverre. Jeg fikk avsluttet tvangsmedisineringen etter 3 ½ år, i samarbeid med legen. Terfluzin er nå strøket fra registeret. Den skulle gjøre meg til en sprellemann, underkastet andres ledelse!

Av mangel på Kjærlighet ble jeg påført:

1. Lock-foot syndrom – fra før fødselen. Jeg fikk ikke sprelle i mors liv og følte ingen kontakt. Blir hjulpet i dag ved traumeterapi, bio-refleksologi, Thai magemassasje og akupunktur. 

2. Anoreksi i puberteten (12-16 år gammel). Kurert etter et London-opphold hos en kjærlig kveker-familie sommeren 1950. Studerte i USA i 2 år med Fulbright reisestipend 1954-56. Undergraduate, med mange fag foruten kjemi og kunst som jeg fikk positiv respons på.

3. Operert for kreft i tykktarmen i 2009. En kul i magen hadde plaget meg i 20 år. Ved hjelp av akupunktur, en inder ansatt på Tonsåsen, og Noni Juice fra Tahiti innkapslet kreften seg. Slik slapp jeg spredning, noe ikke legene på Rikshospitalet forstod, og opererte meg på nytt.

Ble medlem av Norsk Kvinneparti rundt 1971-72. Det gikk nok dukken ved EU-valget. 

Representant for Rettferdighetspartiet, med bod på Karl Johan, ved valget i 1997. 

Var med i Varslerunionen støttet av professor dr. juris. Edvard Vogt rundt 2000.

I dag medlem av Norsk PEN – en internasjonal forfatterforening. 

Personlig kristen i 1962. Fikk undervisning i Bibelen på lærerskolen 1960-62. Oppsøkte en prest i Tønsberg til samtaler, og bad om en velsignelse. Fikk bare absolusjon dvs tilgivelse?

28 april 1963 – Fikk diktet: “Spørsmål Sju”. Mitt første dikt kom som Lyn fra klar Himmel etter en gudstjeneste i Røa Kirke, da jeg la meg den kvelden, om kvinnesak. Utgitt i et dikthefte i 2015 på Kolofon Forlag.

Student i norsk på Blindern i fire år fra 1970-74, og fikk  god anledning til å skrive. Prøvde å kontakte de store forlagene (hadde da ca 1000 dikt). Ble ikke tatt på alvor. I 2012 ble «Mine Skrik» og «Lyspunkter» utgitt på Kolofon Forlag. 

9. april 1989  – Galebevegelsen

På et årsmøte i Mental Helse foreslo jeg for Tormod Bakke å starte Galebevegelsen. 

Den danske Galebevegelsen fylte 10 år, vi hadde deltatt på flere av deres arrangementer. 

Galebevegelsen i Norge ble stiftet med 1. mai frokost på 31B, og deltagelse i toget med egne plakater. 30-årsjubileet i år ble feiret i Sagene kirke. Ca 30-40 deltakere. Gale sanger, friske innlegg og gode klemmer. To prester deltok og støttet arrangementet.

14. juni.1994 – Fattighuset

Ble invitert til en “Messe for Likeverd” på Kampen Verksted i Kjølberggt ved Tøyen i mars måned. “Kampen for Tilværelsen” var slagordet. Der startet Fattighuset som fylte 25 år i år. Ble feiret på Ladegården i Gamle Oslo med nydelig mat og drikke, alt gratis for ca. 60 personer. Jeg holdt en kort tale og avsluttet med sangen: “ We Shall Overcome” 

22. august 1999 – Amaliedagene

Var blitt styremedlem i WSO og foreslo en festival med utgangspunkt i Amalie Skrams fødselsdag. Det ble Amaliedagene, der vi ønsker å inkludere mennesker fra hele verden.

Jeg hadde deltatt på ENUSP, sin brukerkonferanse i Luxemburg den våren og møtt arrangørene. Dette kan Maths fortelle mer om. Carl Bach har arrangert flere internasjonale konferanser på Jylland, blant annet på Askov Højskole, der flere kjente norske har studert.

Siri Lill Thowsen inviterte meg med på en verdenskonferanse i Mental Helse i Lahti, Finnland i 1997. Dit kom også mange med bakgrunn i psykiatrien. Der startet vi ENUSP, det europeiske nettverket for brukere og overlevende fra psykiatrien. 

10. oktober 2003 . Verdensdagen for Psykisk Helse

På Verdensdagen for psykisk helse fikk vi vår første gudstjeneste i Oslo Domkirke. Jeg kontaktet først Mental Helse som samarbeidspartner. Etter hvert kom de andre brukerforeningene med. I dag velger Domkirken å samarbeide med Diakonhjemmet. 

2. april 2004. Minnedagen for dem vi har mistet, og min sønns bursdag.

Som styremedlem i Aurora Støtteforening foreslo jeg minnedagen for dem vi har mistet.  Sturla døde året før og vi er mange som har mistet noen. Hans urne ble plassert på Nordre Gravlund ved kapellet der i slektsgraven til familien Martinsen, eiere av Bjølsen Valsemølle.

12. desember 2007.  Tildelt Tabuprisen av Rådet for Psykisk Helse.

Benyttet anledningen til å deklamere diktet “Spørsmål Sju”, som bare få forstod den gangen.

Når skal jeg få gjennomslag for diktene mine? De er hjertebarna mine nå. “Mine skrik” og “Lyspunkter” ble trykket i 2012. Nå håper jeg på krefter til å utgi flere.
Karakteristisk for den mottakelsen jeg har fått i alle disse årene. Ingen kommentarer, uten når en umælende en sjelden gang styrter frem til panelet jeg sitter i, og takker for at jeg har vært deres talerør. Som på Protestfestivalen i Kristiansand i september 2005.

«Mad Pride»  = Galebevegelsen

Psykiatri – Ofrenes – Frigjørings – Front =  P O F F

“Love is all we need” 

Inger Emilie Nitter

70 år er musiker, forfatter, bildekunstner – har bipolar natur – psykosene ga helhetssyn – de forteller at den vestlige sivilisasjonen ble bygd med terror og løgn – varslerne ble lukt ut – kapitalkreftene ble parasittiske fordi menneskets varslingssystem ble avstengt – skamstempling og sykeliggjøring var et politisk trekk – religion og psykiatri har holdt folket i tømme. Det blir systemskifte, sier psykosen. Fra konkurranse til samspill. Fra indre og ytre splittelse – til ENHET. Likeverd og kommunikasjon i alle ledd. Sannhet, skjønnhet, godhet.  

Utstillingen “Faner for frihet” – 30 tekstilplansjer – omdefinerer sinnslidelse til varslingssystem og psykosen til bildespråk – den ble vist og gitt til Nasjonalt medisinsk museum/Teknisk museum i 2015 og lånes ut derfra. Bøkene “Den bipolare veien til balanse” og “Den indre polferden – psykosen som bildespråk” beskriver det logiske instinktet, menneskets indre GPS som skiller sant fra usant.  

“Tankebarnet” er en festforestilling om psykosen – naturens egen kunst – med verker av komponister og forfattere.

Olav Nyttingnes

Olav Nyttingnes er psykolog med PhD om opplevelse av tvang i psykisk helsevern. Nå arbeider han med temaet variasjon og reduksjon i bruk av tvang som postdoktor ved Avdeling for helsetjenesteforskning og FOU-avdeling psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus. Han har tidligere jobbet for Rådet for psykisk helse, Voksne for Barn og Helsedepartementet.

Karl Bach Jensen

Personlige erfaringer med dansk tvangspsykiatri både i 1970’erne og inden for de seneste 10-år. Tidligere aktivist i den danske galebevægelse, medstifter og ledende kraft i såvel nationale og internationale psykiatribruger-/overlever organisationer. (LAP – Landsforeningen av nuværende og tidligere psykiatribrugere, ENUSP – European Network of Users and Survivors of Psychiatry , WNUSP  – World Network of Users and Survivors of Psychiatry og det danske nationale Peer – netværk). Medforfatter og (med-)redaktør af flere psykiatrikritiske bøger. Tidligere skolelærer, leder af psykosocialt tilbud, udviklingskonsulent i LAP mv.

Erik Olsen

Erik Olsen (f. 1951) ble først utdannet som lærer og arbeidet i skolen til han lot seg frivillig innlegge i psykiatrien.  Han ble aktiv i Galebevægelsen og trygdet i 1991.  Han var med å starte “RADIOTI”, en radiostasjon drevet av brukere i København.  

Han har også vært med å bygge opp LAP, som er Danmarks største brukerorganisasjon og også i ledelsen for WNUSP – (World Network of Users and Survivors of Psychiatry) det internasjonale nettverket av brukere og overlevere av psykiatri.

.  En solid støtte for Amaliedagene har han vært i alle år og han var også her tidligere slik at han bl.a.har møtt  Arnold Juklerød på Gaustad.  Den viktige boken “Recovery på dansk” var han medforfatter på og har også holdt foredrag om her i Norge.   Han har hele tiden vært en drivende kraft på vårt område i Danmark, noe vi også ha hatt mye glede av her hos oss.

Tormod Bakke fotografert av Bjørn Ingar Pedersen

Tormod Bakke kom i offentlighetens søkelys i forbindelse med det som ble kalt Ikkevoldssaken på begynnelsen av 80-tallet. Saken utløste en langvarig debatt om vilkårene for ytringsfrihet i samfunnet. Konflikten med styresmaktene ble en stor påkjenning for ham, og han ble tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling ved Ullevål sykehus 27. oktober 1983.

Han ble de påfølgende årene innlagt på psykiatrisk avdeling flere ganger. Han ble opprørt over forholdene og behandlingen både han selv og andre ble utsatt for, og har siden slutten av 80-tallet vært en sentral person for å få fram alternative tilnærminger til mennesker med psykiske problemer. I 1988 grunnla han tidsskriftet “Søkelyset – et kritisk blikk på psykiatrien”, et ikke-kommersielt, uavhengig tidsskrift som konsekvent løfter fram og forsterker pasientenes stemme. 

Tormod Bakke var leder av WSO – We Shall Overcome – Norges eldste pasientorganisasjon innen psykisk helse –  fra 1995 til 2002. Han har også i denne posisjonen bidratt til å rette oppmerksomhet mot krenkende forhold ved psykiatrisk behandling. Han deltok i Folkeaksjonen mot TV-aksjonen i 1992, og bidro til å skape debatt omkring grunnvilkårene for pasienter innen psykisk helsevern. Folkeaksjonen var kritisk til å samle inn penger til psykiatrien på psykiatriens egne vilkår.

Sammen med Elin Sverdrup-Thygeson og Jo Lundsbakken startet Tormod Bakke Amaliedagene 22. august 1999.  

Maths Jesperson

Maths Jesperson föddes 1954 i Helsingborg. Han var patient på ett gammalt mentalsjukhus i nästan två år 1980-81. Eftersom psykiatrin inte kunde hjälpa honom, fick han till slut bota sig själv. Det skedde genom att han 1984 konverterade till katolicismen.

1982-88 arbetade han som dramaturg och administratör i den professionella teatergruppen Mercuriusteatern, samtidigt som han var politiker för Miljöpartiet De Gröna i Lund. Sedan 1988 arbetar han som distriktsombud för brukarorganisationen RSMH-Skåne.

Han var en av grundarna av ENUSP (the European Network of Users and Survivors of Psychiatry) 1991 och är fortfarande aktiv där. Han blev också 1991 en av de första europeiska medlemmarna i WNUSP (The World Network of Users and Survivors of Psychiatry), som grundats några månader tidigare.

Han kallar sig inte psykiatribrukare utan psykiatriöverlevare (Psychiatric Survivor)- Som sådan är han en av de mest kända i världen, och har sedan 1991 varit på ständigt resande fot som föreläsare jorden runt. De senaste åren har han bland annat föreläst i Santiago de Chile, Lima och Tokyo. Samtidigt har han publicerat artiklar i ett stort antal böcker utgivna i USA, England, Belgien, Tyskland, Österrike och Grekland. De senaste är “Searching for a Rose Garden. Challenging Psychiatry. Fostering Mad Studies” (Wyastone Leys 2016) och “Global Perspectives on Legal Capacity Reform. Our Voices. Our Stories” (London/New York 2018).

Under 90-talet föreläste han framför allt om två stora verksamheter han startat i Skåne: dels det brukarstyrda Hotell Magnus Stenbock (1995-2005), dels teatergruppen Stumpen-Ensemblen (startades 1995 och spelar fortfarande). Teatergruppen består av psykiatripatienter, tunga drogmissbrukare och hemlösa som skådespelar samt av professionella krafter bakom scenen (regi, scenografi, kostymer, ljus). De spelar sedan år 2000 för utsålda hus på ställen som Helsingborgs Stadsteater och Dunkers Kulturhus.

1995 startade han den fristående organisationen PO-Skåne (Personligt Ombud i Skåne), Idag har PO-Skåne 1 chef och 20 Personliga Ombud anställda på heltid, vilka bedriver verksamhet i 16 kommuner i Skåne. Sedan några år har dessa utökats med en ny tjänst kallad BISAM (Brukarinflytandesamordnare), vilket denne  arbetar på heltid med i Lund.

I januari 2006 presenterade han PO-Skåne på ett seminarium i FN-högkvarteret i New York, vilket ingick i det pågående arbetet på CRPD (FN-konventionen om Mänskliga Rättigheter för Funktionshindrade), samt var aktiv som lobbyist där i en vecka. Föredraget väckte enormt intresse bland det hundratal FN-ambassadörer och statsrepresentanter som var åhörare. Sedan dessa har han blivit ombedd att komma och föreläsa om PO-Skåne hos olika internationella organisationer som FN, WHO, UNHCHR, EU-parlamentet, FRA, OAS och på konferenser arrangerade av ministerier och organisationer jorden runt. Två gånger har PO-Skåne tilldelats The Zero Project Reward, vilka han hämtat i FN-högkvarteret i Wien, senast i februari i år.

Haakon Sandøy

Haakon Sandøy (født 23.09.1941) er en norsk filmregissør med filmutdannelse fra Polen. 

I år skal han vise tre av filmene sine på Eldorado, som en avslutning på jubileumsdagen 22. august. 

I «Makt og mening» og «Til ditt eget beste», tok han utgangspunkt i psykiatripasienten Arnold Juklerøds skjebne og skildret psykiaternes maktposisjon overfor pasientene. Problemene startet med Juklerøds engasjement mot nedleggelse av grendeskoler, og de utviklet seg til tvangsinnleggelse og en seig konflikt om journaler og diagnoser. Juklerød døde, og innrømmelser i hans favør er langsomt blitt gjort, men har han fått noen form for oppreisning? 

 «De hvite frakkene» er en visuell montasje fra et psykiatrisk sykehus, hvor vi følger noen pasienter en dag og fornemmer hvor inhumant dette systemet er, og hvor desperat menneskene må føle seg. Dette er stort sett uttrykt gjennom bilder og lydeffekter og fravær av dialog. Haakon ble med i WSO midt på 80-tallet. Han er leder av arrangementskomiteen til Amaliedagene, og har vært med hele tiden. Han har også filmet bidragene i alle år, og kommer til å gjøre det i år også.