Amalie Skram

Amaliedagene har tatt navnet etter forfatteren Amalie Skram (22. august 1846 til 15.mars 1905). Hun ble født i Bergen, men bodde mesteparten av sitt voksne liv i Danmark (fra 1884)

Amalie Skram skrev en rekke romaner, blant annet to romaner med handling fra sinnssykehus. Romanene «Dr. Hieronymus »og« Paa St. Jørgen » har selvbiografiske elementer, og beskriver blant annet hvordan JEG-personens vurderinger blir fratatt praktisk talt all verdi av overlegen.

Fra Wikipedia:

Sinnsykehusromanene

Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen er banebrytende innen norsk litteratur. For første gang stifter leseren bekjentskap med de psykiatriske forholdene i samtiden. Romanene er sagt å være svært selvbiografiske fordi hun tar utgangspunkt i sine egne opphold på sinnssykehus i 1890-årene. Målet med bøkene er først og fremst å sette fokus på den muligheten leger har til å misbruke sin makt og autoritet.

Professor Hieronimus kom ut på Gyldendalske Boghandels Forlag i København og ga dermed Amalie Skram et mye større publikum enn tidligere.

Professor Hieronimus (1895) møter leseren kunstneren Else Kant som oppsøker den kjente professor Hieronimus for å få hjelp. Hun er nær ved å få et sammenbrudd på grunn av presset med å være både hustru, mor og kunstner. I stedet for å få den hjelpen hun ønsket, ble hun innlagt på lukket avdeling på et sinnssykehus. Modellen for Hieronimus var overlege Knud Pontoppidan ved Kommunehospitalet i København, som var Amalie Skrams behandlende lege. Etter utgivelsen av boken møtte Pontoppidan så stort press fra offentligheten at han søkte avskjed fra stillingen.[18]

På Sct. Jørgen som ble utgitt samme år er en direkte fortsettelse av Professor Hieronimus og handler om tiden da Else Kant var innlagt på sinnssykehuset Sct. Jørgen og hvordan hun prøver å få legene til å forstå at hun ikke er sinnssyk og derfor ikke har noe der å gjøre.”