Amalie Skram

Amaliedagene har tatt navnet etter forfatteren Amalie Skram (22. august 1846 til 15.mars 1905). Hun ble født i Bergen, men bodde mesteparten av sitt voksne liv i Danmark (fra 1884)

Amalie Skram skrev en rekke romaner, blant annet to romaner med handling fra sinnssykehus. Romanene «Dr. Hieronymus »og« Paa St. Jørgen » har selvbiografiske elementer, og beskriver blant annet hvordan JEG-personens vurderinger blir fratatt praktisk talt all verdi av overlegen.

Fra Wikipedia:

Sinnsykehusromanene

“Endelig stiller også de to romanene som skildrer psykiatriske lidelser og psykiatriske institusjoner en gruppe innenfor forfatterskapet. Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen er banebrytende innen norsk litteratur. For første gang stifter leseren bekjentskap med de psykiatriske forholdene i samtiden. Romanene er sagt å være svært selvbiografiske fordi hun tar utgangspunkt i sine egne opphold på sinnssykehus i 1890-årene. Målet med bøkene er først og fremst å sette fokus på den muligheten leger har til å misbruke sin makt og autoritet.

Professor Hieronimus kom ut på Gyldendalske Boghandels Forlag i København og ga dermed Amalie Skram et mye større publikum enn tidligere.

Professor Hieronimus (1895) møter leseren kunstneren Else Kant som oppsøker den kjente professor Hieronimus for å få hjelp. Hun er nær ved å få et sammenbrudd på grunn av presset med å være både hustru, mor og kunstner. I stedet for å få den hjelpen hun ønsket, ble hun innlagt på lukket avdeling på et sinnssykehus. Modellen for Hieronimus var overlege Knud Pontoppidan ved Kommunehospitalet i København, som var Amalie Skrams behandlende lege. Etter utgivelsen av boken møtte Pontoppidan så stort press fra offentligheten at han søkte avskjed fra stillingen.[18]

På Sct. Jørgen som ble utgitt samme år er en direkte fortsettelse av Professor Hieronimus og handler om tiden da Else Kant var innlagt på sinnssykehuset Sct. Jørgen og hvordan hun prøver å få legene til å forstå at hun ikke er sinnssyk og derfor ikke har noe der å gjøre.”